Namibiabrev

Publisert 19. mars 2009 21:49:11 av Oddgeir Overå

Tine Heggem 2MK3 og Ingrid Legrand Gjerdset 2A har avsluttet et utvekslingsopphold i Namibia sammen med lærerne Tone Syltebø og Kirsti Moe Oterhals, og nedenfor beskriver de oppholdet i form av to reisebrev og bilder.

REISEBREV 1 FRA NAMIBIA:

Vi har endelig ankommet Namibia, og nyter det gode liv. Alt er helt forskjellig fra hva vi er vant til. Luktene, været, dyrene, naturen og ikke minst menneskene. Her har alle et smil på lur. Vi er møtt med en vennlighet vi aldri har sett maken til, og har allerede knyttet kontakt med mange av menneskene her. Dagene er lange, men tiden flyr, og klokker er for lengst glemt. Nå har vi vært her i tre dager, og opplevelsene har bokstavelig talt stått i kø.

Vi har vært på safari og sett dyr som kun eksisterer i dyreparkene i Norge, sett townships og rike bydeler, blitt introdusert til folkene her, og startet opp på prosjektet. Det ble gjort tirsdag når vi møtte lærerstaben og elevene, og hadde et møte med dem om opplegget fremover. Effektive som vi var, har vi allerede begynt å klarlegge tema på prosjektet, og tiden fremover blir viktig og interessant for begge parter.

Reisen så langt har vært helt fantastisk. Været, menneskene, naturen og livsstilen faller oss godt i smak. Kort sagt – vi nyter livet, og kommer kanskje ikke tilbake!

REISEBREV 2 FRA NAMIBIA:

Det er vår siste dag i Namibia, og vi prøver desperat å fordøye alle inntrykk fra den fantastiske uken som har gått. Vi har fått så mange gode venner her, og har en gang for alle fått erfare at ungdom er ungdom, uansett! Det har gjort veldig inntrykk på oss at vi er så like, til tross for de sosiale forskjellene oss i mellom. Vi har knyttet bånd med elevene, og startet vennskap som vi håper vil vare. Adresser, telefonnummer og mailadresser er skrevet ned så mange ganger at man nesten blir lei. Vi tror vi skal greie å holde kontakten så godt som overhodet mulig, til tross for at vi lever på andre siden av jordkloden, og at dagens samfunn for oss er svært teknologisk i forhold til deres.

I går måtte vi si hade til de vi har tilbragt den siste uken sammen med, og det var veldig vanskelig for oss. Men om vi skulle gjort det om igjen, ville vi likevel valgt å opprette så god kontakt med menneskene her. Det vil alltid være vanskelig å si farvel til noen du mest sannsynlig ikke vil se igjen, og man vil så gjerne vite hva fremtiden bringer for dem. Har hver enkelt ressurser nok til å kunne oppfylle drømmene sine? De fleste av ungdommene vi har møtt, drømmer om gode utdanninger, for å kunne bidra til å utjevne de tydelige klasseforskjellene i dagens Namibia.

Vi føler oss veldig privilegerte som har fått denne sjansen til å reise ned hit, og en liten bit av oss kommer alltid til å være igjen her. Være igjen på stedet hvor vi har hatt vår beste uke i hele vårt liv, så langt.

Hilsen Ingrid og Tine